(fra tro, etikk, eksistens i Vårt Land, mandag 19.august 2013)

Erling Rimehaug skriver her om filosofiprofessor Thomas Nagel, professor i filosofi ved New York University:

En ateistisk filosofiprofessor mener den darwinistiske forståelsen av verden ikke holder mål. Han kaller den for "ideologisk teoris heroiske triumf over sunn fornuft".
Han innser at en slik tvil vil slå mange som opprørende, men mener det skyldes at nesten alle i vår sekulære kultur er blitt hjernevasket til å anse et reduktivt forskningsprogram som hellig, fordi man tror ingenting annet kan være vitenskap. Dette er det filosofen Thomas Nagel som skriver i boka "Mind and Cosmos. Why the neo-darwinian conception of nature is almost certainly false." Som ateist finner han det uholdbart at vårt syn på verden skal være basert på forutsetninger som han ikke finner er filosofisk holdbare.

Han er ute etter en forklaring som ikke forutsetter en tro på Gud. Derfor avviser han teorien om Intelligent Design (ID). Men han mener tilhengerne av ID har rett i sin kritikk av Darwinismen. Den er med sin rådende doktrine at livets tilsynekomst fra død materie og utvikling gjennom tilfeldige mutasjoner og naturlig utvalg til sin nårævrende form, mer en antagelse enn en veletablert vitenskapelig hypotese.

Hovedsvakheten ved darwinismen er at den materialistiske metoden ikke kan forklare det som på engelsk heter mind (bevissthet/sinn..). Professoren vurderer fenomener som bevissthet, verdier, forståelse og mener ingen av dem lar seg begrunne ut fra en rent fysisk verdensforståelse. Dagens naturvitenskap bygger på reduksjonisme. Alle forklaringer baseres på de fysiske naturlovene og observerbare materielle størrelser. En mann som Richard Dawkins er av den mening at kjærlighet bare er elektriske impulser i hjernen. De fleste skjønner intuitivt at virkelig kjærlighet rommer så mye mer. Den er også mer enn 'genenes strategi for å formere seg og leve evig'.

Det er min grunnleggende overbevisning at bevissthet/sinnet ikke bare er en tilfeldighet eller noe som kom i tilleggg. Bevissthet er et helt grunnleggende aspekt ved naturen, sier filosofiprofessoren. Et av argumentene for det, er at verden er slik at vi kan forstå den. Naturen er slik innrettet at den er forståelig for oss som skapninger, sier han.

Det finnes tre mulige forklaringer på at det er slik: Den første er den reduksjonistiske. Alt som eksisterer og alt som skjer, kan forklares med fysiske lover som styrer det materielle univers. Om vi ikke kan forklare alt nå, vil det i prinsippet være mulig om vi forsker lenge nok og er dyktige nok. Dette synet bør ikke tas som selvinnlysende, hevder han. Blant annet løser det ikke spørsmålet hvorfor de fysiske lovene er gyldige, eller hvor de kommer fra.

Vi trenger noe mer for å forklare hvorfor det kan eksistere bevisste tenkende skapninger med kropper og hjerner sammensatt av disse materielle elementene. Det andre alternativet er teismen, altså troen på en Gud. Da er de fysiske lovene et produkt av et sinn, av Guds sinn. Det kan forklare noe som naturvitenskapen ikke gjør: At verden er forståelig for oss skyldes etter dette synet av vi er skapt av Gud i hans bilde. Vårt sinn er en miniatyrutgave av Guds sinn, som er opphavet til verden, og dermed er verden forståelig for oss.

Teismen plasserer forklaringen på at vi kan fatte verden utenfor verden. Hvis Gud finnes, må han være fri til å handle, og ikke selv underlagt de fysiske lovene. Det kommer da an på hvor ofte Gud griper inn overfor naturlovene, om vi kan stole på dem eller ikke. Materialistiske teorier forsøker gjøre verden forståelig ved å forklare vår plass i den uten å vise til noe utenfor den. Men det er ikke tilfredsstillende. Evolusjonær naturalisme gir oss en forklaring på våre evner som underminer deres troverdighet. Dermed underminerer den også seg selv. Det er da ikke bare tilliten til fornuften som forsvinner, men også i prinsippet for objektive moralske normer.

 
Vi mener at vi har evnen til å forme sanne oppfatninger om verden omkring oss. Det gjelder også logikk og matematikk, og hva som er rett å gjøre. Vi mener disse oppfatningene er troverdige, rent objektivt og at de gir oss kunnskap. Vi antar videre at det finnes normer for tenkning som leder oss til de rette svarene. Alt dette er vanskelig å gi noen begrunnelse for i den tradisjonelle naturalismen, skriver Nagel. Han finner det utilfredsstillende at vår tillit til denne objektive virkeligheten skal baseres på noe så spekulativt som teorien om naturlig utvelgelse.

En forklaring etter ateisten Nagels syn er at den må inkludere elementer av formål, hensiktsmessighet. En slik teleologisk hypotese er at verden styres av en kosmisk forhåndsinnstilling i retning av liv, bevissthet og verdier som ikke kan skilles fra den, skriver han.. Så kan en saktens spørre hva det er som bringer inn elementer av formål eller hensiktsmessighet?

 

Omsatt til .htm-format av Asbjørn Lund.